Anne Grete Preus

Hvem lærer fuglene å synge?
Hvem styrer den usynlige hånden
Som løfter soldatens ansikt
Opp av søle og blod?
Jeg vet ikke hvem det er
Men hun kalles håp
Hun er verdighetens søster
Og menneskelighetens mor

Håpet er en båt som alltid bærer
Så mye mere verd enn drømmen selv
Straks den er din, den kjennes slitt
Mens håpet lyser sterkere
For hver gang det ble ditt

Hvem lærer menneskene å elske?
Hvem knytter det usynlige båndet
Fra hjerte til hjerte når tårer
Renner for en annens skyld?
Jeg vet ikke hvem det er
Men hun kalles håp
Hun er fruktbar vårsols slektning
Og ensom svales venn

Håpet er en båt som alltid bærer
Så mye mere verd enn drømmen selv
Straks den er din, den kjennes slitt
Mens håpet lyser sterkere
For hver gang det ble ditt

Hun kan seile hele veien fra nederlag til sol
Med last som gjør oss mennesker hele
Og vil du klarne tanken så stå ved hennes ror
For hun vil aldri be deg om å knele

Håpet er en båt som alltid bærer
Så mye mere verd enn drømmen selv
Straks den er din, den kjennes slitt
Mens håpet lyser sterkere
For hver gang det ble ditt

Hvem lærer fuglene å synge?