Anne Grete Preus

Det er nå det begynner, tenkte hun
Litt merkelig, jeg har jo levd en stund
Allikevel så kjennes det sånn
Som det er nå det begynner

Kan hende frihet er en vennlig gammel sjel
Som har vært høyt og klatret sine fjell
Og nå har funnet seg et eget univers
I skyggen av et tre, i skyggen av et tre
Og hun tenkte ubeskjedent:

Jeg lever livet mer for hvert år som passerer
Et langsomt tog som risser
Et spor av hjerteslag
Ingen vet når reisen vender
Men kanskje når det skjer
Har vi elsket nok til å slippe alt
Som i en film om ekte kjærlighet

Jeg lever tydeligst når jeg lengter, tenkte hun
Og selv om du ble min fra første stund
Så mangler alltid et ørlite sekund
Så mangler alltid et ørlite sekund
På at jeg når deg helt

Kan hende lysten er en lengtende poet
Som står foran et bakeri-vindu og vet
At så søtt som kake-poesi
Kan aldri kaker bli, som kake-poesi, kan aldri kaker bli

Jeg lever livet mer for hvert år…