Anne Grete Preus

Kanskje er du en av dem
Som mangler sjelelig pigment
Så der andre blir litt rød på ørene
Blir du skikkelig brent
Her er en arm du kan hvile på
Jeg skal ikke moralisere nå
Vi har levd lenge nok til å vite min venn
At sannheten har like mange ansikter
Som de som sier at de kjenner den
Sannheten
Sannheten
Kom ut av labyrinten din
Du har trasket rundt for lenge nå
Hvorfor du velger den mørkeste veien
Er ikke lett å forstå
Det skal vi finne ut om en liten stund
Men kan vi ikke snakke om meg et sekund
Vi har levd lenge nok til å vite min venn
At sannheten har like mange ansikter
Som de som sier at de kjenner den
Sannheten
Sannheten
Verden er stor og det skjer herlige ting
Mismodige venn se deg omkring
En kveld skal vi gå opp på et tenksomt fjell
Og da kan vi sitte å se ned på oss selv
Men nå skal vi først se ut og opp
Det er vinter men i de tørre grenene
Slumrer det en knopp
Vi har levd lenge nok til å vite min venn
At sannheten har like mange ansikter
Som de som sier at de kjenner den
Vi har levd lenge nok til å vite min venn
At sannheten har like mange ansikter
Som de som sier at de kjenner den
Sannheten
Sannheten
Sannheten