Anne Grete Preus

Skyggene faller
Hele dagen var lav
Jeg kan ikke sove
Tiden stikker snart av
Alt inni meg kjennes forstenet og blekt
Jeg har fortsatt arr solen ikke har leget
Jeg ser ingen plass jeg kan være noe sted
Det er ennå ikke mørkt
Men snart skal det skje

Og troen på menneskelighet har jeg nesten glemt
Bak hver eneste skjønne ting ligger smerten gjemt
Hun sendte meg brev med de mildeste ord hun fant
Og alt hun skrev om det var ekte og sant
Men hvorfor skulle jeg vel bry meg om det
Det er ennå ikke mørkt
Men snart skal det skje

Jeg har opplevd london og new yorks heftige kav
Jeg har fulgt etter elva og kommet til hav
Har vært nede på bunnen der løgnen tar siste stikk
Jeg ser ikke etter noe mer i noens blikk
Av og til er det for tungt å leve med
Det er ennå ikke mørkt
Men snart skal det skje

Jeg er født her skal dø her
Det har andre bestemt
Jeg vet det ser ut som jeg lærer men alt blir glemt
Hver nerve i kroppen kjennes nummen og tung
Hv jeg kom hit for å rømme fra
Vet jeg ikke lenger noe om
Ingen mumlende bønn er å høre noe sted
Det er ennå ikke mørkt
Men snart skal det skje