Anne Grete Preus

Noen dager er så små
At de bare har plass til
Det jeg ikke har og ikke kan
Ikke rakk og aldri fikk
De lar meg snuble blindt i en tilfeldighet
Og kunne banneord bare sjømenn vet
Lille tilfeldighet

Så får jeg øye på
Skyene som seiler på himmelen
Ser mitt eget ansikt i vrimmelen
Kjenne befrielsen i å være et blad på et tre
Som vinden får leke med

Noen netter er så små
At alt de har plass til
Er den jeg ikke er og aldri har
Lyktes med å bli
Alle sjanser jeg har ødelagt
Ikke turte ta og det jeg aldri fikk sagt
Som jeg burde

Da får jeg øye på
Stjernene som blinker på himmelen
Ser mitt eget ansikt i vrimmelen
Kjenner befrielsen i å være et blad på et tre
Som vinden får leke med

Den store hansken som kommer ned
Og løfter haken opp
Kom oftere kom
Så jeg kan se
Livet er mye klokere enn oss

La meg få øye på
Skyene som seiler på himmelen
Se mitt eget ansikt i vrimmelen
Kjenne befrielse i å være et blad på et tre
Som vinden får leke med