Anne Grete Preus

Og jeg som skulle være som en pil!
På vei mot målets høye helligdom
Som bare skyttens stille jegersmil
Allvitende og nådeløst vet om!

Og jeg som skulle være som en pil!
Som søkte vei til tidens offersted,
Jeg smuldrer i en slyngplante av tvil!
De som vet veien, ofrer ikke med.

Nei, de som vet, de ofrer ikke med!
Og skyttens smil var mange netter dødt.
Men ennu kold av bitter nattesved

Å jeg i morgenlyset purpurrødt
(og det ble taust i meg, da jeg fikk se det):
At selve tvilen er jo offerstedet.