Anne Grete Preus

Har bodd i trange gater
Og på brede avenyer
Har funnet meg et liv her
Reist til fremmede byer
Jeg har dratt meg inn i lyset
Kjent frykten danse i hjertet
Ga jeg griskhet siste ordet?
Det som gjør glede om til smerte

Ville møte deg i solskinn
Veksle fine ord og lære
Men jeg treffer deg vist aldri
Når alt er til å bære
Når det rakner, når det raser
og jeg er skjør og langt ute
Kan det hende at vi møtes
Da er visst alltid du i rute

Visdom!
Du er en gammel kjøpmann
Som tar seg betalt i skjeve skritt
Visdom, en nådeløs kjøpmann
Som aldri gir kreditt

Du har aldri godtatt frihet
Som betaling for din vare
Og den selvtilfredse stemmen
Har aldri hørt deg svare
Langs bokrader og pulter
Kan en se din bleke søster
I speilets gåte fins du
En dag narr og en dag trøster

Visdom!
Du er en gammel kjøpmann
Som tar seg betalt i skjeve skritt
Visdom, en nådeløs kjøpmann
Som aldri gir kreditt

Visdom, en nådeløs kjøpmann
Som aldri gir kreditt

Men om jeg ikke stanser,
Snur og går uten å lytte
Om jeg ikke gir deg sannhet
Får jeg ingenting i bytte