Anne Grete Preus

Når noen ser på meg
Med et blikk som er helt til stede
Er det som regel en
Som nettopp har kjent seg
Skikkelig langt nede
Svik, sorg, sykdom og ruin
Er visst den beste medisin
For å kjenne på suget i magen
Være sann, ta livet i kragen
Men jeg lever i en satelitt
Går i bane rundt livet mitt
Lydig rundt i en elipseformet rute
Noen ganger langt, langt ute
Av og til ganske nær
Men sjeldent helt og holdent her
Treff med seg selv
Er ikke alltid like bløte
Men en kollisjon er jo
For så vidt også et møte
Så med littegran omvendt hell
Kolliderer jeg kanskje med meg selv
Får sårene pleien de krever
Blir jeg klokere hvis jeg overlever
Men jeg lever i en satelitt
Går i bane rundt livet mitt
Lydig rundt i en elipseformet rute
Noen ganger langt, langt ute
Av og til ganske nær
Men sjeldent helt og holdent her
Suser rundt i en satelitt